Musik og musikliv

Af
| DMT Årgang 14 (1939) nr. 10 - side 245-246

Artiklen er indscannet fra det trykte magasin; der tages forbehold for fejl

MUSIK OG MUSIKLIVDANSKE UDE OG HJEMME

11 Georg Høeberg i Oslo med Bjørn Hjelmborg og Carl Nielsen paa Programmet.

Den 5. Oktober havde Georg Høeberg en veritabel Succes i Oslo med dansk ,Musik, og Oslo Bladene er fulde af Lovord over Koncerten. Vi bringer David Monrad Johansens Anmeldelse i Aftenposten:

I Gaar havde vi igjen den glede å se Georg Høeberg i spissen for vårt orkester og det til og med som anfører for' et nytt verk i dansk musikk, en Fantasi for orkester, op. 2, av den ganske unge Bjørn Hjelmborg. - Det var et udelt gledeligt bekjentskap Høeberg her formidlet. Hjelmborgs Fantasi viste en frisk og frodig skaperevne i pakt med det beste som er oppe i tiden, en ren og lutret musikk, som kommer til uttrykk gjennem en sikker beherskelse av såvel stil som form og med et grundig kjennskap til orkestret. Som hos så mange af tidens unge komponister så er det vel også for Hjelmborg Conserto grosso-formen, slik vi kjenner den fra Händel, som har tjent som mønster, dog uten at det paa nogen måte er blitt til et avhengighetsforhold. Tvert imot viser komponisten en forbausende selvstendighet, og den natur og frodighet som preget hans verk synes å tyde på at dansk musikk her har fått en høist verdifull tilvekst, en interessant kunstner, hvis videre utvikling vi vil følge med store forventninger. Høeberg bragte verket frem til en avgjort, seier ved opførelsen igår og det samme kan sies om hans fremførelse av Carl Nielsens femte symfoni. Dette verk av Carl Nielsen, som inntar en hedersplads i nordisk symfonisk musikk, har oplevet

mange opførelser hos oss, blandt annet har komponisten selv fremført det. Igår hørte vi det i en sjelden klar og gedigen gjengivelse. Alt var så plastisk utformet, så lyrisk og bevisst bygget op at mange, som kanskje tidligere kan ha stillet sig tvilende like overfor Carl Nielsens genius, igår, takket være Høebergs, overbevisende tilretteleggelse, sikkert blev vunnet for den danske mesters ikke alltid lett tilgiengelige kunst. -

11 Den danske Kvartet har, ved sin Koncert i Stockholm d. 9. Novbr. føjet et nyt og straalende Led til sin, i Forvejen lange Succeskæde i Udlandet. »Stockholms Tidningen« skriver bl. a.

Den danske Kvartet, herrar Gilbert Jespersen, Erling Bloch, Torben Svendsen och Lund Christiansen, trakterade fløjt, violin, cello och piano på torsdagskvållen i Konserthusets lilla sal. Det var fyra h,5gst fórtråffliga musikanter, som samspelade ytterst soignerat, klockrent, precist, med avslipad ton, artistisk avvågda nyanser; kort och gott førstklassigt * * * * * * * *

* * * * * Hógst spiituell var dåremot den lilla trio fór fli Sjt, violin och cello av Knudåge Riisager, som kom efter pausen. En luftig, humoristisk sak med våderflójelartad harmonik men med små vackra och ståmningsfulla inslag hår och var. Givet det båsta jag fór min del tills dato har hórt av denne danske komponist. Det hela avslutades med en kvartet af Fini Henriques, ett vålskrivet, gediget och omvåxlande verk, åver vilket César Franeks ande svåvade. Den storartat spelande ensemblen hyllades av en rått stor skara musikintresserat folk.

Kurt Atterberg.

og »Nya Dagligt Allehanda« -

* * ' * * I andra avdelningen fick man hóra en nyhet, - dansken Knudåge Riisagers Serenade får flåjt, violin och, cello. Det var något av det båsta jag hittill hórt av modernare dansk musik - ett kvickt, vitsigt. och. lekfullt musicerande med små fauniska krumsprang hår och dår i harmoniken men med klarhet i linjerna och. en fantasi i behandlingen av den språda instrumentalsatsen, som våckte beundran. Och det blev inte bara lustigheter som bj Bds, ibland kom dår en óm och. smekande ton ind i det hela ' en lagom camouflerad romantisk kånsla, som bl. a. yttrade. sig i den kantabla mellansatsen. Men hela tiden en personlig snits på stycket. Man hade en visuell fårnimmelse av den danske Pan, som spelade upp får (le sjållåndska bokedungarnas blyga. dryader, det var en musik full av klorofyll och. solljus, en betagande tagfattlek. mellan instrumenten. Spiritualitet och kånsla i behaglig fårening. Men så skall också stycket spelas som nu

så gracióstl besjålat, fantasifullt. och klangskant. Man mårkte, att, de tre herrarne, lade in allt vad som fanns av »vittighet och. lune« i sitt, musicerande. Till slut ånnu en dansk, Fini Henriques, som kom med en »Concertante« får hela kvartettbesåtningen. Gedigen, pråktigt gestaltad och. åkta kånd musik av ro

mantiskt snitt. Den gode och gemytlige Fini år vål vård att hóras - hans statliga F,5rspel till »Vålund Smed« kånna vi redan som en bra orkestersak. och. hans kammarmusik ropar efter mera. Publiken var full av entusiasm. Den horde ha varit. fulltalig. w. s.

11 Fløjtekvartetten, Erik Thomsen, Leo Hansen, Gunnar Frederiksen og Louis Jensen, spillede ved sin Koncert d. 1. December, med kunstnerisk Overlegenhed, følgende Program: W. A. Mozart: Kvartet Nr. 24. C-dur. L. v. Beethoven: Strygetrio. Es-dur. Knudåge Riisager: Serenade. Adalbert Gyrowetz: Dritte Nachtmusik.

/1 Blæserkvintetten, Johan Bentzon, Waldemar Wolsing, Poul Allin Erichsen, Wilh. Lanzky Otto og Kjell Roikjer var »Ny I~fusikk«s Gæster i Oslo d. S., 6. og 7. Dec., og spillede bl. a. Værker af Jørgen Bentzon, Vagn Holmboe, Finn Høffding, Hermann Koppel, Carl Nielsen z Knudåge Riisager og Flemming wels.

/1 Paa Dansk Komponist-Forenings Stiftelsesdag d. 5. Dec. modtog Komponisten Peder Gram Foreningens Jubilæums Legat paa Kr. 1000.00.

Det Anckerske Legat for 1939 paa Kr. 2500.00 tildeltes Svend Erik Tarp. Vi ønsker Legatnyderne til Lykke.

Aksel Agerby.

U DLANDET

11 Fra England meddeles at den berømte dirigent Thomas Beecham, der skulde have ledet en Torsdagskoncert i denne vinter, trækker sig tilbage efter denne sæson. En af Beechams sidste større sejre som dirigent var hans opførelse af Bartóks »musik for strygere, slagtøj og celesta«.

1/ Rudolf Wagner-Régengs nye opera »Johanna Balk« opføres I. gang på »Deutsches opernhaus« Berlin i foråret 1940. Handlingen udspilles i Siebenblirgen, komponistens hjemland.

11 Josef Schmidt, der i tyskland er kendt som folkevisesamler og -forsker, er død.

11 Thomaskantoren i Leipzig, Karl Straube, træder med dette års udgang tilbage fra sin post.

11 Musikforskeren Wilh. Heinitz er udnævnt til professor ved Hamburgs universitet.

/1 Bøger om nnusik:

Albert Wellek: Das absolute Gehår und seine Typen. Maxwel Cohen: The Jews in music. N. Y. 1939. Emil Haraszti: Bela Bartók, his life and works. Paris 1939. V. Jankelevitch: Maurice Ravel. Paris 1939. R. Manuel: Ravel. Willy Tappolet: Arthur Honegger. Paris. Frances Densmore: Musical instruments of the Maidn indians. 1939. Helmut Andres: Beitråge zur Geschichte der Musikkritik. Greifswald 1938. Werner Danckert: Grundriss der Volksliedkunde. 1939. (Berlin). Werner Danckert: Das europåiske Volkslied. 1938. (Berlin) Wolfgang Stumme: Musik im Volk, Grundfragen der Musikerziehung. Armas Våisånen: Wogulische u. Ostjakische Melodien. Helsinki 1937.

11 Fra tidsskrifter: Rodne V Gallop (London): The music of indian mexico. (The musical Quarterly, April 1939).

Vagn Holmboe.