Norska klassikere

Af
| DMT Årgang 46 (1971) nr. 11 - side 273-273

Artiklen er indscannet fra det trykte magasin; der tages forbehold for fejl

FRA NORGE

NORSKE KLASSIKERE

Det kan synes som det å starte en norsk klassikersene nå - i 1972 - er halsløs gjerning, men hvis vi ten-ker oss om vil vi oppdage at det er på sin plass. Det er ikke mot-setning mellom det å sørge for nå-tidsmusikken og samtidig pleie det beste fra gårsdagen.

Når vi i de kommende år vil møte realiseringen av en norsk klassikerserie med norske komponister, er bakgrunnen den at det er snakk om en liten nasjon - hvor det har vært vanskelig å slå igjennom for komponister, ikke bare for de som opplever dagen, men like mye for de som opplevet gårsdagen. Dess-uten er det snakk om å tå vare på det beste fra tradisjonen, med andre ord føre det beste fra tradisjonen videre til nye generasjoner.

Norsk Kulturråd har siden det ble etablert for flere år siden ar-beidet intenst med forbedringen av norsk musikkliv, det kan nevnes at Kulturrådet tok initiativ til opp-rettelsen av norske Rikskonserter, støtter innspillning av nåtidig norsk musikk, gir bidrag til profesjonell instruksjon av amatører m. m. m. Siden 1965 er det blitt gitt regel-messig bidrag til trykking av noter og til innspillning av »seriøs« norsk musikk på LP-plater. Det er i samsvar med Stortingsproporsisjonen nr. 1 fra 1964-65, der det heter: »Av fondsmidler forutsettes gitt støtte til norsk musikkliv, bl. a. til fremme av norsk skapende tonekunst med utgivelse av norsk musikk.« Etter initiativ fra Norsk Kulturråd ble det i februar 1969 ar-beidet mer planmessig med en utgivelse av norsk musikk, også når det gjaldt avdøde komponisters verker. Man foreslo spørsmålet utredet og komponisten Øistein Sommerfeldt påtok seg oppdraget,

han leverte sin utredning 19. august 1970. Sommerfeldt påpekte bl. a. med rette at oppfinnelsen av LP-plater har revolusjonert bruken av klassisk musikk i skoler og privathjem, en påtenkt klassikerserie med norsk musikk vil kunne brukes i undervisningen, i opplysningsar-beidet og også i det kulturelle samarbeid med utlandet.

l løpet av en tiårsperiode er det ønskelig å få realisert en gigantserie slik at det beste av avdøde norske komponister er tilgjengelig på plater og noter.

Et eget redaksjonsutvalg ble oppnevnt av Norsk Kulturråd, for å koordinere arbeidet med serien og ordne utvalg av musikk, samarbeid med kunstnere, plateselskaper osv. Utvalget består av Egil Bonn-lver-sen (formann), universitetsbiblio-tekar Øystein Gaukstad, amanuensis Gunnar Rungstad og komponisten Johan Kvandal.

Utvalget har i sine møter i 1971 prioritert disse komponister: Halfdan Kierulf, Eyvind Alnæs, Agathe Backer-Grøndahl, Rikard Nordvaak, det gjelder korsanger, romanser og klaverstykker. - Det er meningen at serien skal omfatte norske komponister helt fra middelalderen med gregoriansk musikk, frem til gullalderen på 1800-tailet med Ole Bull, Ludvig M. Lindemann, Grieg, Johan Svendsen, og vart århundrede med Arne Eggen, Marius Moa-ritz Ulfstad, Fartein Valen og andre.

At det her nevnte iniativ fra Norsk Kulturråd - som forøvrig er blitt møtt med enestående velvilje fra alle impliserte i norsk musikkliv - vil få stor betydning for ettertiden synes hevet over tvil.

Vi har nå ikke en gang råd til å kaste vrak på det bedste fra vår musikktradisjon!

Kjell Bækkelund.